Ønsket om hvit jul

På speilglatte fortau, hun satte seg ned

en jakt etter blårev og nyfallen sne
Et ønske om hvit jul fikk ny dimensjon
med mørbanket rompe i sykehusets korridor.
Men ribbe og surkål det fikk hun om senn
og gaver fra barna var heller ei glemt
En blomst fikk hun også, inn på sitt bord
en hvit jul i byen det ble det på mor.
På ny går det atter igjen nu mot jul
i år er det rya som slår henne ut
Med mørbanket ribben hun stabler seg opp
fra lenestolen som fanget hennes kropp.
Men hør kjære mor dette sannhetens ord
sitt stille og vent på både ribbe og svor
Vi henter deg hjemme og bringer deg ut
du trenger ikke blårev og snø til vår jul .

av Marit Irene Jensen. 

Eldre dikt